Pedagogikk

Steinerpedagogikken i korte trekk

Barnehagens pedagogikk springer ut fra antroposofien som ble grunnlagt av Rudolf Steiner. Han var en østerrisk pedagog og filosof som levde fra 1861- 1925. Antroposofi er gresk og betyr menneskevisdom. Rudolf Steiner ga impulser til pedagogikk, legevitenskap, naturvitenskap, biodynamisk dyrking, arkitektur etc. I Norge finnes det pr. i dag 30 R. Steiner barnehager.Vår pedagogikk bygger på Rudolf Steiners menneskesyn. Vi ser på barnet som et rytmisk, etterlignende og sansende vesen. Etter at barnet er født, er vi vitne til hvordan det langsomt underlegges omgivelsenes rytme i stor og smått; naturens på den ene side og samfunnets på den andre. Hele resten av livet står mennesket i et vedvarende spenningsforhold mellom sin egen livsrytme, naturens rytme og samfunnets ofte urytmiske liv. Med dette som utgangspunkt former vi omgivelsene omkring barnet.

Det lille barnet kommer til verden med alle sanser åpne. Det har ingen mulighet til å kunne beskytte seg, eller bearbeide de forskjellige sanseinntrykk med tenkning eller bevisst vilje. Det har full tillit til sine omgivelser og til de voksne i dets nærhet. Ut fra denne erkjennelsen prøver vi å tilrettelegge virksomheten vår. Dette gjelder alt fra lekemateriell til interiør og ernæring, stemninger, lys og lyd.

Aristoteles sa at mennesket er det mest etterlignende av alle dyr. Rudolf Steiner hevdet at det barnet sanser, ikke bare blir mottatt som sanseinntrykk, men hermet! Alt vi foretar oss i barnets nærhet, vil det etterligne, enten det er måten å røre i grøten på, sukke, nynne eller subbe mens vi går. Mye av etterligningen kan vi umiddelbart se, men mye er skjult. Å være bevisst alt vi gjør, tenker og er, er knapt mulig, men ”oppdragelse er selvoppdragelse” heter det, og det prøver vi å ta på alvor.

Miljøet i barnehagen er lagt til rette for at barnet skal beholde sitt livsmot og sin glede over tilværelsen, og i tillit kunne utvikle seg til sosiale, frie og kreative mennesker. Vi ønsker ikke å vekke barna intellektuelt, men heller gi dem gode, varierte og nærende sanseopplevelser.

Barnehagen er preget av tekstiler og rene flater i rolige farger. All maten i barnehagen er tilberedt inne på avdelingen og er av best mulige råvarer; alltid vegetariske. Dufter fra matlaging og vasking, lyder fra lek og noen ganger fra instrumenter fyller rommet. Vi har få og enkle leker av naturmaterialer, slik at barna selv må ta i bruk sin fantasi og vilje for å få i gang leken, den blir inspirert av det sosiale livet rundt seg og av voksne i alminnelig og livsnært arbeid. Vi avbryter barnas lek minst mulig.

Vi legger stor vekt på frileken, hvor barnets fantasi blir virksom. Her legges forholdene til rette slik at dette er mulig. Vi tilbyr enkle leketøy og naturmaterialer, minst mulig bearbeidet slik at barnet selv må skape det som trengs i leken. De voksne, forbildene lager mat, syr og reparer leker. Dette er aktiviteter som barna til enhver tid kan ta del i. Det er viktig at de voksnes arbeid er meningsfylt og viser synlige prosesser. Vi unngår lange forklaringer, og formidler ting til barna gjennom handling og opplevelser i stedet. Læringsprosessen skjer gjennom etterligning og observasjon. Kunstneriske aktiviteter som akvarellmaling, modellering med bivoks, sying, snekring osv er en fast del av barnehagelivet. Forskjellige materialer blir tatt i bruk slik at barna får oppleve dem, og lærer hvordan de skal behandles og hva de kan brukes til. Ut fra en muntlig fortellertradisjon benytter vi oss av remseeventyr og folkeeventyr. Eventyrene kan ha mange ulike uttrykk, det være seg bordspill, dukketeater, ringlek, fingerlek m.m. Det skaper fordypning i fortellerstoffet som også blir mer levendegjort.